Publisert:
Fasilitering og prosessledelse brukes i en del sammenhenger om hverandre, men det er noen forskjeller i begrepsforståelsen som vi løfter fram i denne artikkelen og som kan være til hjelp når du skal innta rollen som fasilitator eller prosessleder.
Når man er i møter, seminarer, workshops eller andre sammenhenger der mennesker skal samarbeide for å skape felles løsninger, er det vanlig å ha en som leder disse prosessene. Denne personen blir gjerne kalt prosessleder eller fasilitator, eventuelt møteleder, ordstyrer, prosessveileder eller lignende. Det er i utgangspunktet ikke viktig hva man velger å kalle denne personen så lenge hen klarer å lede prosessene på gode måter, men en begrepsavklaring kan likevel være til nytte for å forstå hva slags kompetanse man trenger for å lede disse prosessene. I denne artikkelen skal vi se på forskjellen på prosessledelse og fasilitering. På slutten vil vi også kort si noe om de andre rollene nevnt ovenfor.
Det er verdt å merke seg at på engelsk brukes facilitation som et hovedbegrep, men også group faciliation, facilitative leadership eller process leadership er begreper som brukes (se feks Kahner 1996). I Lent har vi valgt å bruke prosessledelse som hovedbegrep for å vise at noen tar den overordnede lederrollen for prosessen. Samtidig trenger man gjerne en person med gode gruppefasiliteringsferdigheter for at en prosess skal bli verdifull. På den måten kan man si at en god prosess krever at noen tar det overordnede ansvaret for rammene og regien på en prosess og at noen (som regel samme person) tar den praktiske prosessledelsen i møte med gruppen av deltakere, gjerne kalt fasilitator. La oss utdype det litt mer:
Facil på latin betyr ´lett´. Trolig er fasilitere avledet fra dette begrepet og betyr å lette noe eller fremme noe. Begrepet fasilitere brukes blant annet i medisin og psykologi når “tilstedeværelse av et annet fenomen, en egenskap eller en person øker forekomsten av noe” (SNL). En fasilitator i en sosial sammenheng vil ut ifra dette kunne forstås som en person som letter en samtale, samarbeid eller interaksjon mellom personer i for eksempel et konkret møte, workshop, gruppeprosess eller lignende. Det handler om å velge spørsmål og interaktive metoder som gjør at gruppa klarer å ha konstruktive samtaler for å fremme læring, eierskap, ta beslutninger eller komme opp med nye og bedre løsninger. Fasilitatorferdigheter handler i stor grad om å ha kompetanse i å håndtere og romme deltakernes innspill i en her-og-nå-situasjon der vi befinner oss i samme rom (fysisk eller digitalt) på samme sted. I Lent kaller vi det gjerne også praktisk prosessledelse eller prosessledelse i møte med deltakerne.
Hvis vi går til begrepet prosessledelse er det avledet av prosess + ledelse. Prosess betyr forløp, utvikling eller naturlig utvikling gjennom flere stadier og den latinske betydningen er å bevege noe framover. (SNL). Begrepet ledelse er et mer komplisert begrep å pakke ut med noen korte setninger (Arnulf 2012). Hvis vi skal bruke en ganske vanlig oppfattelse av ledelse så kan vi si at det er å ha innflytelse, påvirke, gi retning og skape mening slik at det foregår et organisert samarbeid mot felles mål (SNL).
Dermed er prosessleder en som tar et overordnet ansvar, involverer og bidrar til meningsdannelse (sensmaking) sammen med deltakerne i et forløp på en måte som bidrar til koordinert samarbeid mellom deltakerne mot felles mål. For å lykkes med dette kreves det både ferdigheter i å fasilitere samspillet mellom folk, men også ferdigheter i å ramme inn forløpet og se prosessen i det større bildet, gjerne i et systemisk perspektiv (Kay- lag lenke ) der man evner å se og intervenere i det komplekse samspillet mellom ulike aktører, målgrupper og behov. På engelsk blir dette av og til knyttet til process leadership eller facilitative leadership.
For at en prosess skal lede mot sitt formål, kreves det både at noen tar et overordnet ansvar for prosessen i den (organisatoriske) konteksten den befinner seg i, og den praktiske prosessledelsen (fasiliteringen) i møte med deltakerne i en her-og-nå situasjon.
En måte å pakke prosessledelsesbegrepet ut enda litt mer, er gjennom å bruke Edgar Scheins (1998) rammeverk fra hans bok Process Consultation revisited. Vi har oversatt og endret innholdet litt for å treffe vår kontekst om hva en god prosessleder gjør:
Lents prosesslederbegrep handler altså om å kunne håndtere alle disse områdene og de praktiske fasiliteringsferdighetene i møte med deltakerne er en viktig del av prosesslederens verktøykasse.
Avhengig av hva formålet med møtet er og hva slags møte eller møtetema man skal ha, så kan en møteleder innta ulike roller: Fra å holde en monolog (informasjonsmøte) via ordstyrerrolle til å innta en fasilitatorrolle eller en prosesslederrolle. Dersom møtet er et informasjonsmøte, er det som regel ikke noe poeng å sette i gang en prosess (selv om det også her kan være nyttig noen ganger å sette i gang en liten prosess for å sjekke om informasjonen er forstått og blir tatt til etterretning). Men dersom man skal ta beslutninger i møtet eller deltakerne i møtet skal bidra med innspill, innsikter, ideer eller annet som krever aktiv deltakelse, så kan det være hensiktsmessig å lede denne prosessen. Da vil møtelederen kunne ta rollen som prosessleder eller fasilitator. Et annet begrep som av og til brukes er prosessveileder. I Lent har vi heller valgt å bruke begrepet prosessledelse fordi det viser at noen tar et tydelig ledelsesansvar for helheten i prosessen. Deltakerne i prosessen skal altså føle seg trygge på at noen tar ansvaret for samarbeidsformen slik at deltakerne kan bidra med innholdet.
Som sagt innledningsvis er det ikke så viktig hvilke begreper man velger, så lenge man lykkes med praksisen. I Lent er vi opptatt av å trene folk i å bli prosessledere, både den overordnede prosesslederrollen og den mer praktiske prosesslederrollen/fasilitatorrollen.
I teksten ovenfor har vi forsøkt å rydde litt i begrepene, og både pekt på likheter og forskjeller mellom begrepene. Prosessledelse som begrep har altså en bredere betydning for oss i Lent enn fasiliteringsbegrepet, og vi utvider dermed betydningen og bruksområdet for praksisen. En av årsakene til at dette er viktig for oss, er at vi er opptatt av å forstå hva som skal til for å skape gode organisasjoner å være del av og der vi lever godt med den kompleksiteten og omskifteligheten som preger de fleste kunnskapsorganisasjoner i dag. Kompleksitetsteori og systemteori er for oss i Lent viktige teoretiske bidrag som hjelper oss i denne sammenhengen.
I dette bildet kan ledelse forstås som et relasjonelt og bevegelig fenomen og ikke bare en rolle som noen har (jfr mer tradisjonell ledelsesforståelse). Ledelse kan altså ses på som en posisjon vi kan tre inn i og ut av, og som vi på sett og vis alle utøver gjennom våre handlinger. Å jobbe aktivt med prosessledelse som begrep og praksis som kan tas i bruk i forskjellige roller (konsulent, prosjektleder, leder, rådgiver) gir vi oss selv og våre deltagere rom til å utforske å forstå hva som skal til for å skape bevegelse og liv i dagens organisasjoner.
