Hvordan bruke systemteori til å se på helheten i en organisasjon?

Sammendrag

Fra et systemisk perspektiv tenker man seg en organisasjon eller et team som et lukket system der alle deltakerne i systemet er i gjensidig påvirkning (Bateson 1973). Dermed vil medarbeiderne til sammen hele tiden påvirke hvordan utfallet av ulike situasjoner blir. Som prosessleder kan du være med å påvirke, eller på systemspråket ”irritere”, systemet og på den måten få deltakerne i organisasjonen til å få eller skape ny kunnskap. Bateson kaller det en forskjell som utgjør en forskjell (ibid).

Hvor kommer begrepet system og systemisk fra?

System kommer av det greske ordet ”systema” som betyr å sammenstille. Et system kan defineres som en samling av deler eller elementer i interaksjon (Hermansen 2010). Generell systemteori, GST, som første gang ble beskrevet av biologen Ludwig von Bertanlanffy i 1968, var et oppgjør med maskinmetaforen som ble brukt for å beskrive menneskesinnet, organisasjoner, relasjoner og verden i sin helhet. Med maskin som metafor kan verden forstås gjennom å bli delt opp i mindre og mindre deler, og hver enkelt del kan forstås og undersøkes separat. GST inntar en annen grunnforståelse, nemlig at det er relasjonene og interaksjonen mellom delene som må studeres. Et system kan bare forstås gjennom å studere helheten av disse relasjonene (ibid). Dette var et oppgjør med den lineære årsak-virkning-tankegangen som hadde preget naturvitenskaplig metode og som etter hvert også ble dominerende innenfor sosial- og samfunnsvitenskapelige områder. Vi kjenner det igjen som for eksempel positivisme og behaviorisme.

Organisasjoner i et systemisk og relasjonelt perspektiv

Bertanlanffy introduserte begrepet perspektivisme som et alternativ til lineære årsak-virkningsforhold. Med dette begrepet viser han hvordan det bare finnes forskjellige perspektiver og realiteter. Oppmerksomheten rettes da mot hvordan slike realiteter opprettholdes. Dette er viktig å ha med seg når man leder prosesser – det handler ofte om å få opp et mangfold av perspektiver fra deltakerne i prosessen for å se helheten og det større bildet. Når man setter i gang prosesser, er det nettopp fordi vi ikke ser tydelige årsak-virkningsforhold, men trenger å forstå hvordan delene påvirker hverandre i et helhetlig bilde.

Noen nøkkelspørsmål i systemisk teori:

• Dersom denne avdeling velger å endre sin strategi, hvordan vil det påvirke de andre avdelingene?
• Hvordan skape mening gjennom å forstå hvordan de enkelte delene i systemet påvirker hverandre?
• Hvordan skape mening gjennom å identifisere kommunikasjonsmønstrene som kopler sammen delene i et større system?
• Hvordan kan forståelsen av at alt påvirker alt bidra til å forstå helheten bedre? Hvordan kan vi fungere bedre sammen i et system gjennom å forstå kommunikasjonsmønstrene som oppstår?