Gregory Bateson (1973) er en av teoretikerne som har vært toneangivende innen systemiske perspektiver. Han er kjent for sin kybernetiske erkjennelses- og kommunikasjonsteori. Kybernetikk, ”kybernets” – gresk for styrmann, kan regnes som studiet av former og mønstre i kommunikasjons- og styringsprosesser. Bateson var opptatt av de mønstrene som oppstod i kommunikasjonsprosesser. La oss se på noen av hans viktigste begreper, samt noen andre viktige begreper fra systemisk teori:
1. Relasjon:
Relasjon er forholdet eller kontakten mellom to eller flere personer. Mennesket beskrives best gjennom å iaktta relasjonen mellom menneskene. Relasjonen kommer først. Bateson sier for eksempel at dersom to personer krangler, er det lite formålstjenlig å beskrive den ene eller andre personen som aggressiv – det er relasjonen som er preget av aggresjon.
2. Kontekst:
Kontekst kommer fra gresk og betyr sammenfletting. Bateson bruker begrepet i betydningen forståelsesramme – den forståelsesrammen eller det større bildet som gir mening til hvordan handlinger og kommunikasjon kan forstås. Den består av ulike kontekstmarkører, for eksempel viser sofa at vi er i en stue – det innbyr til en avslappet stemning, mens et kontorlandskap forteller oss at her skal det jobbes. Konteksten er en ”med-tekst” som hjelper oss til å forstå meningen, handlingene og budskapet som kommuniseres. Bateson mener at måten vi forstår et budskap avhenger av hva slags forståelsesramme vi bruker – noe som selvsagt avhenger av våre tidligere erfaringer, kunnskap, kultur etc.
Ved å bli bevisst hvilken kontekst vi forstår et budskap innenfor, kan vi også se at dette er en av mange mulige forståelsesrammer, noe som kan hjelpe oss til å se en handling på nye måter, vi får et rikere bilde av en sammenheng. På denne måten anlegger vi et ”dobbelt blikk” (Bateson: double view) i møte med andre mennesker; både på det som blir sagt og på konteksten det blir sagt i.
Kontekstbegrepet til Bateson har senere blitt utvidet av blant annet Pearce and Cronen (1980) i deres teori Coordinated Management of Meaning(CMM). De operer med 5 forskjellige kontekstnivå for å kunne forstå handlinger og meninger på forskjellige måter. I korte trekk handler det om at det som uttales, kan forstås ut ifra følgende nivåer:
Talehandling: Det som sies eller gjøres i en bestemt situasjon.
Episode: Den episoden handlingen utspiller seg i, for eksempel et møte eller en strategiprosess.
Relasjon: De relasjonene som er i kontakt med hverandre i episoden.
Livsmanuskript: Den fortiden vi bringer med oss, fortellingen om oss selv.
Kultur: Den kultur vi er en del av med de spilleregler som finnes for kommunikasjonen vår.
CMM-nivåene kan brukes til å oppklare misforståelser eller prøve å forstå en talehandling på nye måter. Som prosessleder kan den brukes ved å tegne opp de fem nivåene og be deltakerne tolke en uttalelse ut i fra de forskjellige nivåene. På den måten kan gruppen få en større forståelse for konteksten en handling utspiller seg i (Høier et al., 2013).
3. Sirkularitet:
Sirkularitet eller gjensidig forbundethet er et brudd med den vestlige verdens epistemologi (måten vi erkjenner noe eller tilegner oss kunnskap på) om lineære årsak-virkningstankegang. Selv om det er en tydelig sammenheng mellom å vri om nøkkelen og at motoren starter (årsak-virkning), er det ikke dermed sagt at det er en like tydelig sammenheng i sosiale sammenenhenger. Et eksempel som Bateson bruker:
- Kona ber mannen om å fortelle om sine følelser (årsak). Mannen trekker seg unna (virkning).
- Mannen trekker seg unna (årsak). Kona ber ham om å fortelle om sine følelser (virkning).
I sosiale sammenhenger mener Bateson at det er mer formålstjenglig å se på relasjonen mellom kona og mannen som en gjensidig forbundet relasjon, en sirkulær sammenheng. Når vi kommer med uttalelser som at mannen trekker seg unna fordi kona maser, har vi gått inn i kommunikasjonssirkelen på ett sted (punktuering) og forklarer handlinger og budskap ut ifra dette stedet i sirkelen. Dersom vi hadde punktert et annet sted, ville vi fått andre måter å forstå situasjonen på. Dette kan være nyttig å ha med seg i fastlåste situasjoner. Som prosessleder kan du prøve å tegne opp kommuniksasjonssirkelen og få deltakerne til å se de forskjellige stedene de punktuerer. Dette er en måte for deltakerne å forstå kommunikasjonsmønstre på nye måter
Som fasilitator eller prosessleder blir vi da mer opptatt av hva virkningen av en (tale)handling er, altså hvordan en handling blir forstått /oppfattet /hørt, enn av hensikten til den som utførte (tale)handlingen. I stedet for å få avsenderen av et budskap til å gjenfortelle hva hun ”egentlig” sa, kan vi spørre hva mottakerne av budskapet hørte.
Samtidig er det viktig å være klar over at vi som prosessledere blir en del av det systemet som vi skal hjelpe, dette kalles gjerne andre ordens kybernetikk. Vår inntreden i systemet vil endre på mønstrene i systemet. Et viktig spørsmål er hvordan vi som prosessledere kan, for å bruke Batesons ord, ”utgjøre en forskjell som gjør en forskjell” (Bateson, 1973) eller som Luhmann (2013) sier, ”irritere” systemet slik at nye oppfatninger om sammenhenger i systemet og ny kunnskap kan oppstå.
Systemteori gir oss også gode begreper for å forstå hvordan vi kan utvikle lærende organisasjoner