Hopp til hovedinnhold

Hva er sosialkonstruksjonisme og hvilken betydning har det i organisasjonsutvikling?

Publisert:

Organisasjoner er i kontinuerlig forandring. Når vi leder prosesser i organisasjoner, er vi opptatt av å finne måter å forstå og beskrive organisasjonen på som i seg selv bidrar til å oppnå de resultatene medarbeidere og ledere ønsker. Sosialkonstruksjonistiske tilnærminger er i så måte til praktisk hjelp.

Sosialkonstruksjonisme

Sosialkonstruksjonisme har som utgangspunkt at kunnskap ikke er noe universelt og noe som er gitt utenfra. Sannhet med stor S finnes ikke. Uansett hvor mye vi leter, så vil vi aldri kunne være sikre på at noe egentlig er slik eller at hun egentlig mente det. Kunnskap og mening konstrueres i fellesskap og et begrep, en teori eller en ”sannhet” får mening i kraft av sin nytte i et sosialt system, som for eksempel i en organisasjon, en kultur, en familie eller lignende.

Hvordan bruke språket til å skape nye virkeligheter og forståelser av organisasjonen vår?

I tråd med dette tenker man seg at vår virkelighetsforståelse er sosialt konstruert. Bruk av språket er en skapende prosess og ordene vi bruker og spørsmålene vi stiller, bestemmer hva slags verden vi skaper. Hvis vår virkelighetsforståelse er sosialt konstruert, og denne virkelighetsforståelsen bestemmer våre handlinger og hva som er mulig å få til, blir spørsmålet:
– Hvordan kan vi gå fram for å skape en virkelighetsforståelse som øker muligheten for å få til det som er viktig for oss?

Gergen (1999) mener at en av de viktigste veiene til å skape den fremtiden vi ønsker oss, er gjennom generative teorier – dvs teorier som utfordrer våre antakelser og grunnlagsteorier for handling. Målet blir å skape nye teorier som generer nye handlingsgrunnlag som igjen generer nye måter å være sammen på og derigjennom en felles ønsket fremtid eller bedre resultater.

”Hvis vi for et øyeblikk aksepterer argumentet til konstruksjonistene om at den sosiale virkeligheten på et gitt tidspunkt er et produkt av en bred sosial enighet – og videre at det er en sammenheng mellom en måte å forstå virkeligheten på og ulike handlingsmønstre – så må vi for alvor vurdere ideen om at endringer i måten å forstå praksis på, i måten å sette ord på det vi erfarer, har et enormt potensial til å kunne påvirke endringer i den sosiale verden”
(Cooperrider og Srivastva 1987:5, vår oversettelse).

Lær mer om sosialkonstruksjonisme og utviklingsarbeid på Prosesslederstudiet

En organisasjon er en sosial konstruksjon

En organisasjon eller et team er en sosial konstruksjon og vil også alltid være under konstruksjon. En organisasjon opprettholdes og skapes gjennom deltakernes kontinuerlige samtaler om organisasjonen og hva den skal løse. De narrativene og metaforene vi har tilgjengelig om organisasjonen vil dermed tilgjengeliggjøre noen måter å respondere på omverdenens input og de løsningene vi ønsker å skape, og samtidig vil andre metaforer bli marginalisert eller skjult.

Sosialkonstruksjonisme slik vi bruker det rent praktisk i Lent er framtidsorientert: Når vi er klar over at vi har makt til å konstruere nye virkeligheter gjennom språket, blir det et imperativ å jobbe med å språksette virkeligheten på måter som fremmer konstruktive sosiale samværsformer og organisasjoner. Hvis ingen av beskrivelsene om en organisasjon kan sies å være den ”riktige”, og vi kan velge mellom mange beskrivelser, så bør vi velge den som gjør det mulig å handle på mest mulig verdifulle måter (Gergen 1999). På den måten er sosialkonstruksjonisme dypt moralsk og ikke slik som mange hevder, umoralsk eller en ”alt er lov”-teori.

Det å se organisasjonen som en sosial konstruksjon er selvsagt i seg selv også en sosial konstruksjon. Dersom vi velger andre metaforer for å forstå organisasjonen gir det oss andre muligheter for å handle og skape resultater.

Noen nøkkelspørsmål i sosialkonstruksjonistisk teori er:

  • Hvordan bruker vi språket for å skape den virkeligheten vi alle lever i?
  • Hvilke ord kan vi bruke om organisasjonen vår som bidrar til at vi ser og forstår den på andre måter enn tidligere?
  • Hvordan posisjonerer vi hverandre i de relasjonene vi inngår i?
  • Hva har du lært som gjør at det gir mening for deg å opptre på denne måten, i denne sammenhengen?
  • Hvilke diskurser er toneangivende i denne organisasjonen, og hvem er de skapt av? Hvem nyter godt av dem? Hvem blir marginalisert?
  • På hvilken måte kan vi invitere hverandre inn i samtaler og dialoger som bidrar til at vi får større kraft i retning av det vi ønsker å være med å skape?
Video: Sosialkonstruksjonisme introduksjon

*Denne artikkelen er et utdrag fra Prosesslederboka  som er skrevet av Lent. Ønsker du å lære mer om prosessledelse og trene på prosesslederrollen? Da anbefaler vi deltakelse på Prosesslederstudiet

Kilder:
Cooperrider, D., Barrett, frank, & Srivastva, S. (1995). Social Construction and Appreciative Inquiry: A Journey in Organizational Theory. Management and Organization: Relational Alternatives to Individualism, 157–200.

Gergen, K. J. (1999). En invitation til social konstruktion. Kbh.: Mindspace