Hvordan bidra til å snu problemtenkning på en konstruktiv måte?

Finn ut hva som er vanskelig

Det første vi kan gjøre når negative følelser dukker opp hos oss selv eller andre, er å gjøre oss kjent med det som er frustrerende og vanskelig. Still spørsmål. Be den andre fortelle. Lytt til det som blir sagt og aksepter opplevelsene den andre har. Ikke gjør deg selv til dommer eller prøv å endre på den andre sine meninger.

Hvis den andre ønsker hjelp til å finne konstruktive veier ut av problemet, vil det å stille spørsmål som gjør at den andre må skifte fokus i samtalen, være nyttig. Beveg samtalen fra å snakke om problemer til å snakke om velfungerende ting. Dette vil i seg selv føre til at den andre kommer på sporet av nye løsninger på sine egne problemer.

Skift perspektiv

I sin forskning fant Davey og medforfattere (2005) ut at de som mener at det er viktig å brukte lang tid for å finne veien ut av et problem, ble værende lenger i den bekymringsfulle situasjonen enn de som bare satte av en viss tid til å fokusere på problemet. De som lykkes best med å løse sine problemer klarte etter en viss tid å flytte oppmerksomheten vekk fra de negative tankene og opplevelsene over til positive erfaringer og ønsker.

Gjennom å begrense tiden brukt på å finne løsninger på egne problemer, ble tid frigjort til å fokusere på det som var bra og egner ønsker. Mye taler for at det er evnen til å jobbe konstruktivt med egne problemer en avgrenset tid, for deretter å skifte perspektiv som er den mest effektive strategien. Ikke at vi setter av nok tid til å utforske alle relevante løsninger på problemene.

Når Davey og hans medforfattere vektlegger betydningen av å skifte perspektiv i løpet av samtalen, kan dette forklares med det vi nå vet om følelsenes rolle i det å opprettholde eller komme ut av problemer.

Positivitet gir økt kreativitet

Et forskerteam ved Toronto universitet fant at økt positivitet bidro til økt kreativitet. De gjorde et forsøk der de testet hvordan folks følelsesmessige modus[1] påvirket deres evne til å løse to forskjellige oppgaver. Den første oppgaven deltagerne fikk var visuell. Her registrerte de deltagernes evne til å legge merke til sine omgivelser. Den andre oppgaven målte verbal kreativitet. Deltagerne fikk i oppgave å finne fram til et ord som kunne relateres til andre ord de fikk presentert.

Forsøket viste at jo større «visuelt vidsyn» deltagerne i forsøket hadde, desto mer verbalt kreative var de. Forskerne lærte at de deltagerne som var mest positive både var mer vidsynte og mer kreative. De presterte bedre på begge oppgavene. Barbara Fredrickson skriver at dette forsøket er viktig fordi det viser at positivitet skaper flere parallelle endringer i måten vi registrerer det som skjer rundt oss på og hvordan vi handler.

Finn det positive

I følge forskningen til Fredrickson (2010) bidrar negative følelser mest til å opprettholde fastlåste tanke- og handlingsmønstre, mens positive følelser utvider vårt tanke- og handlingsrepertoar. Spørsmål som gjør at vi oppdager positive verdier i det som er strevsomt, eller gjør oss i stand til å sette egne handlinger i en større sammenheng, bidrar til at vi finne mening og oppleve positive følelser selv om vi snakker om det vanskelige.

Det er særlig måten vi stiller spørsmålene på som bestemmer hvordan vi rammer inn erfaringene våre. Det kan avgjøre om opplevelser som har vært krevende eller utfordrende blir negativt eller positivt betont, og om samtalene om disse erfaringene framkaller negative eller positive følelser.

Referanser:

[1]. De brukte ulike typer musikk (glad/ trist) for å påvirke følelsene til deltagerne.

Davey, G.C.L og medforfattere (2005) The use of "as many as can” versus ”feel like continuing” stop rules during worrying. Cognitive Therapy and Research, 29 155 – 169.

Fredrickson, B. (2010). Positivitet. Kilder til vækst i livet. Virum: Dansk Psykologisk Forlag.