Hvordan kan veiledningssamtaler bidra til håp og motivasjon?
Publisert:
Fra forskningsfeltet positiv psykologi vet vi at noen helt enkle grep kan ha stor betydning.
Publisert:
Fra forskningsfeltet positiv psykologi vet vi at noen helt enkle grep kan ha stor betydning.
Noen innsikter fra psykologisk forskning (Biswas‐Diener, 2010) kan gi retning til samtaler som kan løse litt opp, sortere, nyansere og skape håp. Vi vet fra denne forskningen at tilstedeværelse av positive følelser bygger motstandskraft og ressurser. Man ser lettere muligheter og nye løsninger dersom man klarer å skape trygghet, stolthet og håp gjennom å hente frem konkrete erfaringer med ting som har fungert godt. Disse positive følelsene er direkte anvendbare og nyttige i møte med de utfordringene den du samtaler med møter.
Samtaler om det man ønsker for fremtiden kan i seg selv frembringe energi og pågangsmot (Fredrickson, 2003). I alles liv og i alle situasjoner finnes det noe som gir håp og er lystbetont. Ikke som en floskel; ”tenk positivt så ordner alt seg”. En slik tilnærming vil i gitte situasjoner være et overgrep. Ikke tving noen til å innta en holdning, men still gode, fremtidsrettede spørsmål. Spørsmål med retning mot det livgivende og håpefulle. Det fins mange og forskjellige historier om hvert enkelt menneske. Og de er alle gyldige. Din oppgave blir i dette perspektivet å invitere den du møter, gjennom gode spørsmål, til å hente frem de mest konstruktive historiene om seg selv. De historiene som leder mot ønsket fremtid.
(https://www.lent.no/wp-content/uploads/2016/01/thumb-422558_640.jpg)
Vi trenger trening i å lytte etter det lystbetonte og livgivende. Ofte innebærer det å utforske nærmere, å følge opp og gjenkjenne energien, smilet og glimtet i øyet og å forfølge dette gjennom oppfølgingsspørsmål, anerkjennende verbal respons og kroppsspråk.
Et annet utgangspunkt er at alle i utgangspunktet ønsker å ta ansvar for eget liv. Empowerment og deltakelse er ord og uttrykk som ofte blir brukt uten at ordenes betydning tydelig gjenspeiles i praksis. Deltakelse og medvirkning handler kanskje dypest sett om å gi ansvaret til dem det gjelder. Ikke gi råd og svar, men stille spørsmål som gjør at dem det gjelder selv får mulighet til å finne løsninger. Dersom vi ikke legger til rette for at de selv får dette ansvaret, tar vi fra dem muligheten til å ta ansvar for egen fremtid.
Ordene vi bruker påvirker oppfatninger og ”sannheter” om virkeligheten. Språket og spørsmålene vi tar i bruk bestemmer ikke bare hva slags svar vi får, men også hvilke ”sannheter” som etableres og hvilken virkelighetsforståelse vi er med på å skape. De ordene dere tar i bruk og de spørsmålene dere stiller, vil kunne være med på å bestemme hvordan den du møter håndterer sin egen situasjon. Av dette følger en bevissthet om at spørsmålene vi stiller, samtalene vi inviterer til, påvirker virkeligheten til dem vi forholder oss til. Problemer kan forstås som frustrerte drømmer. I dette ligger det et stort, og i mange tilfeller uutnyttet potensial. Hvilke samtaler skaper håp og optimisme? Hvordan kan man gå fram for å skape en virkelighetsforståelse som skaper lyst og motivasjon til aktivt gode valg for egen fremtid?
Å stille de gode spørsmålene er en treningssak. Det er nyttig å tenke på både uformelle og formelle samtaler som ferdighetstrening i måter å samhandle og samtale på som frembringer de mest konstruktive versjonene av oss selv og andre. Når vi er mer bevisst egne forutinntattheter, kan vi også lettere vurdere om spørsmålene vi bruker og samtalene vi inviterer til er konstruktive. Det kan gjøre det lettere å svitsje over til et mer åpent og undrende tenkesett.
Referanser:
Biswas-Diener, R. (2010). En Invitation til Positiv Psykologi - Viden og Værktøj til Professionelle. København: Forlaget Mindspace.
Fredrickson, B. L. (2003). The Value of Positive Emotions: The emerging science of positive psychology is coming to understand why it’s good to feel good. American Scientist, 91(4), 330–335. http://www.jstor.org/stable/27858244
