Publisert:
En god handlingsplan hjelper til med å flytte ideer nærmere realisering. Gode handlingsplaner visualiserer veien fremover mot målet og de kan hjelpe til med å skape framdrift når man opplever at det er lite tid igjen i slutten av et prosessarbeid. Nedenfor beskrives noen verktøy som kan benyttes til å lage gode handlingsplaner.
En grafisk handlingsplan er et oversiktlig og visuelt verktøy som hjelper med planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter. Hensikten med en grafisk handlingsplan er å gi et helhetlig bilde av prosjektet og oversikt over viktige detaljer på flere plan i prosjektet. Alle deltakerne i teamet har muligheten til å bidra til og diskutere innholdet på handlingsplanen, som til slutt skal resultere i enighet om hvilken retning teamet skal gå.
Et enkelt verktøy for å flytte ideer nærmere realisering er å bruke handlingsplanen veikart. Veikartet hjelper til med å se for seg hvordan deltakerne skal reise; hvilken rute de velger, hva de skal oppleve underveis og hvordan de skal overvinne hindringer. Øverst i veikartet beskrives det vi vil oppnå: gjerne drømmen vi skapte eller konkrete ideer fra designfasen. Gjennom å benytte seg av metoden veikart kommer man fram til de skrittene vi har motivasjon og lyst til å utføre.
Hvis det er lite tid igjen i slutten av et prosessarbeid kan det være viktig å sørge for at man vet hvordan fremdriften i prosjektet ser ut. Metoden Fem minutter igjen gjør at man på en effektiv måte får oversikt over hvem som tar hvilke oppgaver videre. Metoden kan både tilpasses mindre og større grupper, og krever lite materialer.
Type møte: Fagdag for ansatte og ”brukere” (enslige mindreårige flyktninger)
Hensikt: Motivere gode valg på bakgrunn av konkretiserte drømmer om egen framtid
Antall deltakere: ca. 20, Tid: ca. 4 timer (kan tilpasses), Verktøy: Veikart
Valg av metode
Når vi ikke har retning for det vi skal gjøre, vil valg av aktiviteter og bruk av tid bli mye mer tilfeldig enn om vi har uttalte, etterlengtede drømmer, konkrete delmål og ”små skritt” som guide for å nå dem. Det er for eksempel dokumentert at barn og unge gjør det bedre i skolen når de ”vet” hva de vil bli og har mål for egen framtid.
I arbeid med enslige mindreårige flyktninger, er derfor veikartarbeid svært viktig for at de skal inkluderes godt i samfunnet, kunne klare seg selv som voksne og kunne være ressurser for andre mennesker. Veikartarbeid klargjør hva som egentlig er viktig i livet, hva lengslene handler om, gir kompass for de små handlingene i dag, gir økt motivasjon for de gode valgene, tydeliggjør at alle trenger støtte for å nå mål og normaliserer at det finnes mange hindre på veien, men at de er overkommelige med innsats og hjelp.
Hvordan gjorde jeg det?
En voksen og en ungdom ble satt sammen i par. Den voksne fikk utdelt et ferdig formulert intervju sammen med instruksjon om å være anerkjennende og lydhør i lyttingen, og spørre bredere og dypere om nødvendig. Intervjuet er bygget opp med et fokus, drømmespørsmål, milepælspørsmål og spørsmål om ”små skritt”. Fokuset denne gangen var ungdommenes ”liv”, nærmere bestemt som et ”svært godt liv hvor du kan ta ut ditt beste og leve slik at du betyr noe godt for andre”. Spørsmålene om framtid kan dreie seg om ti år eller flere tiår fram. Når drømmen er konkretisert, dreier spørsmålene seg om å få tak i hva som kan være første milepæl og deretter de mange små handlingene og valgene for å nå denne. I denne fasen prøver en også å identifisere den støtten og de optimale betingelsene rundt seg for å nå milepælen. Slik sett blir veikartene til ungdommene også rettesnorer for de ansatte. Veikartverktøyet blir et redskap for medvirkning i det store fellesskapet og for bevisstgjøring om at ingen er enslige helter, vi er avhengig av hverandre og påvirker hverandre.
Informasjonen fra intervjuet ble så tegnet over i et konkret fysisk veikart, en papirrull med lengde på 1,5 – 2 meter. Drømmen er øverst, og ungdommene utformet dem som skyer eller stjerner. Noen laget en rett vei fram til drømmen, andre ville ha en mer svingete vei. Milepælen ble markert med et skilt eller en stein i veikanten med påskrift om hva den handlet om. Deretter skrev ungdommene inn tydelige, konkrete skritt i kronologisk rekkefølge fram mot delmålet. Anslåtte datoer for når dette skulle være gjort, ble påført i midten eller på en av sidene.
På denne fagdagen viste alle ungdommene fram veikartet sitt for resten av gruppa, og fortalte hva de hadde tenkt og hvorfor. De ansatte hadde forberedt seg med å skrive denne ungdommens styrker på post-it-lapper som de gikk fram og hengte på veikartet. Styrker bringer alltid fram gode følelser og applaus, og bidrar til økt tro på at en kan, og dermed økt styrke til å ta fatt på veikartarbeidet.
