Hopp til hovedinnhold

Hvordan fram styrker og ressurser hos «drop-out» elever?

Publisert:

Begrepet “drop-out”-elever blir brukt i mange sammenhenger. Begrepet «drop-out» kan forstås som en sosial konstruksjon, og utstrakt bruk av begrepet kan bidra til stigmatisering og selvoppfyllende profetier. Elevene omtalt som drop-out har ofte like mange ressurser som «drop-in» elever, men kanskje på andre felt. Vi vil slå et slag for å være på jakt etter de ressursene og styrkene de har.

Det vi fokuserer på blir det mer av. Fokuserer vi på alt vi ikke får til, alle svakheter vi har, vil dette ta større plass enn det ellers ville gjort. Retter man derimot fokus mot styrker hos seg selv, sine medstudenter og gjerne læreren, vil man kunne rette fokus mot alt man får til, og alt man er gode til. Dette vil kunne bidra til økt trivsel, glede, motivasjon, engasjement og kan lede til bedre klassemiljø, noe man antar vil kunne hindre frafall i skolen.

Styrkespotting
En god metode for å få fram styrker og ressurser hos elever generelt, men også hos de som står i fare for å falle fra, er Styrkespotting. Styrkespotting foregår ved at hver deltaker i en gruppe forteller en personlig historie om noe de har lyktes godt med. Da vil de andre deltakerne kunne “spotte styrker” hos hverandre. Ved denne metoden får man derfor kjennskap til de enkeltes gode egenskaper som man for eksempel kan dra nytte av i et teamarbeid. Men metoden kan også oppleves som svært anerkjennende. Dette kan videre skape en åpenhet, trygghet, optimisme og motivasjon. Ved å anvende slike metoder vil man nettopp kunne belyse elevenes styrker og ressurser, og ved dette gi dem en trygghet, glede, optimisme og motivasjon til å fortsette utdanningen, og ikke minst en motivasjon til å gå ut i videre arbeid.

Referanser:

  • https://prosessbloggen.no/2017/03/21/hvordan-skape-et-optimalt-klassemiljo
  • https://prosessbloggen.files.wordpress.com/2017/03/hc3a5ndbok_okv.pdf

Fagartikler

Se alle artikler

Hvordan lede involverende prosesser i skolen?

Skolen som organisasjon er en spesiell institusjon i den forstand at veldig mange har sterke meninger og interesser i den. Det gjelder selvsagt for alle barna, foreldrene og lærerne som er på skolen, men også politikere, skoleeiere, rektorer, besteforeldre, søsken, naboer, fremtidige arbeidsgivere osv. Noe annet som gjør skolen til en spesiell institusjon er at den gjerne blir kalt et «løst koblet system» der ledelse drives av både rektor, mellomledere og lærere på ulike måter (Hargreaves og Shirley 2012).

Les merom Hvordan lede involverende prosesser i skolen?