Publisert:
Begrunnelse for bruk av deltakende metoder, fasilitering og prosessledelse i en organisasjon er gjerne knyttet til utvikling av produkter, tjenester og andre resultater, men kanskje like viktig er noen av de ”mellommenneskelige bi-effektene."
Det kan argumenteres for at prosessledelse bidrar til å nå våre grunnleggende psykologiske behov (BNP) definert som behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet (jfr. Deci og Ryans definisjon, se Verleysen et al, 2014). Bruk av prosessledelse vil kunne bidra til å nå disse behovene fordi prosessledelse nettopp er opptatt av å gi deltakerne autonomi (deltakerne blir gitt tillit og får ansvar for å bidra med innspill og forme resultatene av prosessen), kompetanseutvikling (i prosesser er som regel perspektivrikhet og kunnskapsutvikling en viktig komponent) og tilhørighet (ved bruk av anerkjennende og styrkebaserte tilnærminger i prosessarbeidet) vil menneskene oppleve tilhørighet til hverandre og til organisasjonen).
En kvantiativ studie med 213 ansatte innen helse og sosialsektoren i Nederland viste signifikant forskjell på deltakere som var med i prosesser basert på Appreciative Inquiry og de som ikke var med (Verleysen et al., 2014). Involvering basert på Appreciative Inquiry bidro til økt psykologisk kapital (mestringsfølelse, håp, optimisme og resiliens) og til å dekke BNP (autonomi, kompetanse og tilhørighet).
Kuvaas og Dysvik (2012) har gjort metastudier som viser hvordan såkale ”myke” HR-aktiviteter også er økonomisk lønnsomme. Myke HR-aktiviteter handler om å legge til rette for gode arbeidsforhold gjennom blant annet fokus på autonomi, tilhørighet, støttende ledelse, deling av informasjon og kompetanseutvikling.
Referanser:
Kuvaas, B. (2012). Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Verleysen, B., Lambrechts, F., & Van Acker, F. (2014). Building Psychological Capital With Appreciative Inquiry: Investigating the Mediating Role of Basic Psychological Need Satisfaction. The Journal of Applied Behavioral Science, 51(1), 10–35. http://doi.org/10.1177/0021886314540209
